Forfatter: Kristin Bergflødt

− Jeg fikk helt sjokk første gang jeg fikk betalt for å synge, og ville nesten gi pengene tilbake, men etterhvert så skjønte jeg at folk likte det jeg gjorde, så da ble jeg litt roligere.

Det er rart å tenke på at det allerede har gått mer enn 10 år siden Ida Maria Børli Sivertsen slo gjennom med et brak med låten «Oh my God». For de litt yngre Frifond-søkerne er hun kanskje best kjent som deltaker i den norske finalen i Melodi Grand Prix i 2018, eller som semifinalist i Stjernekamp i 2017, men hun er altså en vaskeekte punkrockdiva. Ikke minst har hun vært en av Norges hotteste musikalske eksportartikler, og turnert over hele verden.

Hva gjorde du for å promotere deg selv før du fikk platekontrakt og hele pakken?

− Jeg gjorde alt mulig rart, bakte eplepai til mine første publikummere, og lånte kopimaskinen på skolen til å trykke opp plakater, la ut musikken på Internett og gikk rundt med flyers, forteller hun.

Egeninnsatsen må ha hjulpet en god del på oppmerksomheten, for i 2008 vant Ida Maria Statoil-stipendet på 800 000 kroner, i tillegg til Alarmprisen, uten å ha gitt et eneste album. Platen «Fortress ‘Round my Head» kom riktignok litt senere på året og solgte raskt til gull (20 000 fysiske eksemplarer). 

Frifond-midler hadde nok en begrenset rolle i gjennombruddet hennes, men hun husker godt at hun og bandet mottok støtte i 2006, bare ikke hva hun brukte pengene på. 

− Det husker jeg faktisk ikke! Det er litt sprøtt! Men Frifond er veldig bra, og er flinke til å støtte ungdom når man har prosjekter på gang. Det er lurt å sette opp budsjett og få en gjeng med seg!

Nå om dagen lever Ida Maria et litt roligere liv på hjemplassen Nesna, og virker ganske så fornøyd med det. 

− Hverdagen min er ganske spennende og variert, og jeg gjør alt fra å være mamma til å spille konserter, lager og spiller inn musikk, og koser meg med alt som er kreativt.

Hvordan går du frem når du lager låter?

− Det finnes ingen eksakt fremgangsmåte for det. Jeg mener at det viktigste er å huske på at en låt består av mange deler: Tekst, melodi, akkorder, rytme, og man kan begynne i hvilken som helst ende. Ett riff, en tekstidé, og så bygger man videre på det som man liker selv. 

Hva er planene for 2019?

− Jeg skal slippe en ny singel som heter Comfort Song og gi ut en EP, og så skal jeg dra til Los Angeles og spille in ny musikk med en dritkul produsent, spille på sommerfestivaler rundt omkring i Norge, og så skal jeg henge masse med sønnen min og kjæresten min, og antakeligvis male huset. Og kanskje vi bygger ei badstu i hagen. 

I retningslinjene til Frifond står det at man ikke kan få støtte til (…) bedrifter (aksjeselskap, ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak e.a.), stiftelser, samvirker eller andelslag.

Må være frivillig og demokratisk

Det er mange som har lyst på Frifond-støtte som er organisert som et enkeltpersonforetak, eller har et enkeltpersonforetak tilknyttet gruppen sin. Det gjelder blant annet mange som driver med film- og videoproduksjon, men også mange andre grupper og prosjekter.

Vi i Frifond støtter frivillige og demokratiske barne- og ungdomsgrupper, og enkeltpersonforetak er verken grunnleggende frivillig eller grunnleggende demokratiske. Det er også grunnen til at vi ikke støtter prosjekter som er organisert gjennom enkeltpersonforetak, selv om gruppen kanskje oppfyller mange av de andre kravene for å få støtte.

Trenger ikke være registrert i Brønnøysundregisteret

Noe av det fineste med Frifond er at dere ikke trenger å være registrert noe sted for å få støtte. Dere må bare være en gruppe på tre eller flere.

Men hvis dere er registrert i Brønnøysundregisteret, er registrering som Forening, lag, innretning den eneste typen man kan være registrert som hvis man skal få støtte fra Frifond. Grupper som er registrert som for eksempel enkeltpersonforetak, bedrifter eller andelslag kan ikke få støtte fra Frifond.

Må være helt uavhengig

Kort oppsummert betyr dette at prosjekter som får støtte fra Frifond må være 100 prosent økonomisk, administrativt og organisatorisk uavhengig av enkeltpersonforetak for å få støtte.

Dette betyr at aktiviteten eller prosjektet ikke kan være arrangert av, produsert av eller på andre måter knytta til et enkeltpersonforetak. Dette innebærer også at økonomien ikke kan gå gjennom enkeltpersonforetaket, og at fakturaer og bilag ikke kan være adressert til et enkeltpersonforetak.

Dersom vi finner koblinger til enkeltpersonforetak, er vi dessverre nødt til å kreve at dere betaler tilbake pengene dere har fått. Dette gjelder alle organisasjoner, foreninger og grupper som får støtte fra Frifond barn og unge, Frifond teater eller Frifond musikk.

Vi svarer gjerne på spørsmål om organisering av ulike grupper. Ta kontakt med oss hvis det er noe dere lurer på

Vi i Frifond deler ut penger til kule prosjekter over hele landet, men det er ikke alltid at pengene helt strekker til til alt man har lyst til å gjøre. Derfor har vi laget denne oversikten over andre støtteordninger for unge – hvor du enten kan søke om mer penger til prosjektet ditt, eller hvor du kan søke om støtte til helt andre prosjekter.

Frifond

Denne mener vi selvsagt er den kuleste støtteordningen for barn og unge. Her kan du få støtte til å sette i gang med nesten hva du vil – enten det er musikk, festival, teater, workshops eller noe helt annet. Sjekk om du kan søke støtte fra Frifond.

Aktiv ungdom

Aktiv ungdom gir støtte til ungdomsprosjekter blant annet gjennom ordningen Ungdomsinitiativet. Aktiv ungdom støtter både lokale, nasjonale og internasjonale prosjekt, og målgruppen er primært ungdom mellom 13 og 30 år.

Det europeiske ungdomsfondet:

Det europeiske ungdomsfondet gir støtte til ungdomsaktiviteter på europeisk nivå. Eksempel på prosjekter er internasjonale møter for ungdom eller ungdomsledere, produksjon av informasjonsmateriell om ungdomsspørsmål og generelt aktiviteter for ungdom som møter Europarådets målsetninger.

Trafo:

Trafo er en støtteordning for ungdom mellom 16 og 22 år. Kun enkeltpersoner kan søke, med en original, kunstnerisk idé som utgangspunkt.

LNU Mangfold og inkludering:

Mangfold- og inkluderingsstøtta er en støtteordning for barn og unge. Her kan man søke om støtte hvis man er en organisasjon, men også hvis man er en litt mer løst organisert gruppe av folk. Målet med denne støtteordningen er å bidra til økt kunnskap om mangfold, holdninger og deltakelse i lokalmiljø og utvikle og videreformidle nye metoder og aktiviteter for inkludering.

Sparebankstiftelsen:

Sparebankstiftelsen deler ut penger til organisasjoner, grupper og enkeltpersoner. De har ganske få søknadsfrister i løpet av et år, og har ofte noen spesielle fokusområder som det er større sannsynlighet at man kan få penger til.

Gjensidigestiftelsen:

Gjensidigestiftelsen deler ut penger til ulike aktiviteter og prosjekter over hele landet. Verdt å sjekke ut!

LNU:

LNU har flere støtteordninger, hvor barne- og ungdomsorganisasjoner kan få støtte til alt fra organisasjonsutvikling til kule kulturtiltak i egen organisasjon.

Lokale/regionale støtteordninger:

De fleste kommuner og fylkeskommuner sitter på frivillighetsmidler som kan deles ut til lokale prosjekt. Ta kontakt med din kommune/fylkeskommune for å få vite mer om hvilke tilbud som finnes akkurat der dere bor.